Leseledelse er en måte å invitere mennesker inn i skjønnlitteraturens verden. Gjennom samlesing – høytlesing og samtale om noveller og dikt i små grupper i bibliotek, skoler eller andre arenaer – åpnes litteraturen opp for oss, og vi for hverandre. De grunnleggende premissene for metoden (som opprinnelig ble utviklet i England under betegnelsen Shared Reading) kan synes enkle: vi benytter skjønnlitteratur av høy kvalitet, og det er ingen bestemt hensikt utover å skape gode samtaler om disse verkene. Deltakerne trenger ikke å forberede seg, og det er heller ikke noe krav om at de må si noe. Leselederen trenger ikke være ekspert på litteratur eller ha noen bestemt utdannelse. I utgangspunktet kan derfor hvem som helst drive med dette, og det finnes ikke én riktig måte å være leseleder på. Men det finnes et verdigrunnlag og et sett med prinsipper som alle leseledere bør dele. Hvordan kommer man i gang? Hvilke tekster skal man velge, og hvordan forbereder man seg? Hvilke samtaler om