<p> Selma våkner til et mareritt. Hun er naken i en brennende hytte på snaufjellet. Hukommelsen er borte, hun aner verken hvor hun er eller hvordan hun har havnet der. Mørbanket og blødende er det bare med nød og neppe hun berger seg ut av koia. Uten klær, men i et par altfor store gummistøvler, ser hun hytta brenne ned til ingenting. Det er ingen tegn til bebyggelse i nærheten, temperaturen synker og en snøstorm setter inn.<br>Selma må overleve.</p><p>Mens Selma kjemper mot skader og frost, sult og tørst, kommer minnene tilbake i brokker. Hun strever med å sette dem sammen, men etterhvert danner det seg et skremmende bilde av det siste halvårets hendelser. Selma innser at det ikke bare er viktig å leve videre, men å komme seg raskt tilbake til sivilisasjonen. Drap er begått, stor urett må stanses. Det står om selve nasjonens framtid.</p><p>Og Selmas frist for å gripe inn er dessuten uhyggelig kort.</p><p> </p><p><u><b>Anmelderne mener:</b></u></p><p> «… skremmende god