Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna.<br><br>Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker.<br><br>En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig.<br><br>«Mektig roman om selvmord, sorg og skyldfølelse og veien inn i galskap. I en glassklar, elegant prosa spinner romanen rundt om det å miste seg selv... (...) Det er sterkt, det er uhyggelig og fengslende, språket dirrer både elastisk og spent, som får den alvorlige teksten til å sveve. (...) Unge Maria Kjos Fonn er på god vei inn i et kanonviktig forfatterskap med